Mer om Spill-kongressen

Det kunne være tusen grunner til at livet leves. Det kunne være tusen mønstre som livet konstant blir utformet på nytt ut fra. Men det ene som gir oss de beste resultatene, det ene som holder mål, er spillteori. Og ingen av de andre gjør det. L. Ron Hubbard

Hva er livet? Et enkelt spørsmål. Ikke desto mindre snakket L. Ron Hubbard i 1956 om at han i løpet sin utrettelige forskning hadde fylt side etter side med mulige svar ... inntil han hadde skrevet ned omkring 500 potensielle mønstre for livet. Og bare ett, det minst sannsynlige av alle, viste seg å være riktig. Derfor ble konklusjonen – villedende fordi den virket irrelevant, og likevel fullstendig overraskende fordi den omfattet det hele – at livet er et spill.

Og da disse nyhetene spredte seg i Scientologi-verdenen, med et løfte om enda mer, kom det ikke som noen overraskelse at Spillkongressen tiltrakk seg det største antallet scientologer så langt i historien. Den begynte en langhelg 31. august 1956. Og selv om det tidligere hadde vært arrangert en Scientologi-kongress i Shoreham Hotel i Washington, D.C., var denne annerledes – man måtte ta i bruk den store og rikt utsmykkede hovedballsalen for å få plass til de mer enn 400 deltakerne. Og da hadde man ikke talt med de nesten to meter høye «mor og far»-dukkene som Ron brukte til å demonstrere gruppeprosessing innimellom sin første beskrivelse og analyse av spill.

Snart tok elementene og reglene for dette spillet form: Frihet, barrierer og formål gjelder for ethvert spill. Betingelsene som definerer et «spill», er blant annet identitet, motstandere, bevegelse og emosjon. De som definerer et «ikke-spill», omfatter løsninger, avklarethet og ingen-bevegelse. Dessuten elementene i «kontroll», start, endring og stopp, samt rollen et individ spiller i et spill – selvdeterminert eller pandeterminert. Og endelig faktoren å være bevisst eller ubevisst om å spille et spill.

Men uansett hva, hvor og hvordan man spiller, var de grunnleggende reglene alltid de samme, og de forklarte hvordan livet selv var utformet.

Og i dette ligger essensen i det som Ron ellers skulle komme til å fremlegge: Den første utgaven av «Scientologi: Tankens grunnbegreper», boken som Ron deretter alltid henviste til som «Bok En» i Scientologi.

Her foreligger altså de skjellsettende foredragene om den underliggende grunnen til at enhver tidligere søken etter svar slo feil, oppdagelsen av hvorfor en thetan elsker «problemer», og dessuten en helt ny tilnærming til auditering, ikke bare for å forbedre ens evne til å «spille spillet», men til å oppnå selve «sannheten».