Mer om Den vestlige kongressen

Mennesket er endelig på vei. For alle Menneskets onder kommer fra Menneskets forsøk på å nekte Mennesket frihet. Dets mangel på kultur er tydeligst der slaveriet har slått mest rot.

Og der man har mennesker som er frie, kan de gjøre en masse ting. Arbeid blir en fornøyelse. Håndteringen av anstrengelse i seg selv blir en veldig ønskelig aktivitet. Og ting blir bygd, verden blir vakrere, Mennesket er i stand til å holde på med livet som et spill, snarere enn som et slaveri.

Og slik får vi en annen kultur. L. Ron Hubbard

Året 1953 gikk mot slutten og Den første internasjonale kongressen for Dianetikk-utøvere og scientologer i Philadelphia hadde vist seg å være så vellykket – «helt enkelt ikke av denne verden» ifølge en Scientologi-journal – at scientologer i det vestlige USA høylytt krevde en kongress i sitt eget område. Med Los Angeles, California og Phoenix, Arizona som hovedutfordrere, bestemte Ron seg for Phoenix som lå i Scientologis hjemstat, og var stedet for den første Hubbard-assosiasjonen av scientologer som nå hadde eksistert i to år.

Derfor sammenkalte Ron til en Kongress uten sidestykke den 28. desember 1953 i byens Little Theater. For mens Den vestlige kongressen inneholdt alt det som snart ville bli tradisjonelt – inklusiv Rons kunngjøring av nye gjennombrudd og et selskap på slutten av Kongressen – så var det som spesielt skilte denne Kongressen fra de andre, hvordan han formidlet dataene. Spesielt, og som rapportert i Scientologi-journalen: «Presentasjonen av teknisk materiale ble holdt på et absolutt minimum, og L. Ron Hubbard presenterte størstedelen av de viktige teknikkene og prosedyrene i form av prosesser på gruppen.»

Fra et rent auditeringssynspunkt viste disse prosessene seg nå å være overveldende effektive, med flere på Kongressen som blowet kroniske somatikker mens andre oppnådde Theta-clear. Men det var en mer omfattende grunn til at Little Theater markerte det stedet der et oppsving startet. Ved å prosesse gruppen, gav Ron deltakerne en modell for å gruppeprosesse folk i sine egne lokalområder med konsentrasjon på Standard Operasjonsprosedyre 8-C (SOP 8-C) og Selvanalyse-lister. Og for å gjøre oppgaven deres enda lettere, hadde Ron forut for Kongressen spesielt fått innspilt et opptak av en 15-minutters Gruppeprosessing som ble gitt til hver eneste deltaker, noe som gjorde dem i stand til umiddelbart å starte når de kom hjem.

Så var det festfyrverkeriet, som dramatisk omfattet en demonstrasjon av håndteringen av ankerpunkter.Mens kroppen hans forble på nøyaktig samme sted foran mikrofonen, fortsatte Ron å snakke mens han forandret ankerpunktene sine til nøyaktige plasseringer både inne i og utenfor Little Theater – en demonstrasjon som ikke krevde noen endring i hans bruk av stemmebåndene. Dette frembrakte imidlertid en umiddelbar endring i måten stemmen hans ble båret til publikummet på, noe som illustrerte et grunnleggende datum som ikke bare er anvendelig på Gruppeprosessing, men også på å leve:

«Å lytte er ikke så mye et lydbølgeproblem, det er et problem med beingness. Og du kan bli hørt i like mye rom som du er villig til å være i, og det er alt det rommet du kan bli hørt i. Forstår dere meg?»

Her var også Rons introduksjon av det nye «audiometeret» (senere kjent som et «pipe-meter») et instrument som overgikk enhver tidligere modell og var spesielt utstyrt med en sonde som kunne registrere smertepunkter på et menneske. Ron hadde imidlertid oppdaget en bruk av det meteret som ikke engang fabrikanten hadde vært klar over. Her var faktisk middelet til å demonstrere at en person etter ønske kan frembringe en energistrøm i en annen person:

«Så jeg tok hans eget meter, og jeg viste ham hvor alle de døde punktene var i kinnet hans og så videre, og vi fant et som var skikkelig dødt, og jeg lente meg tilbake og fikk det til å skru seg på. Og det skrudde seg på og meteret sa: Povvvv.»

Alt i alt var dette en Kongress spekket med tekniske data, og alt sammen med ett formål i tankene: å utvide rekkene av trente scientologer som ville ta disse gjennombruddene til et bredere publikum. Og det er nøyaktig hva som skjedde – med en dramatisk effekt. Med resultater som spredtes som ringer i vann utover USA, ble foredragene og Gruppeprosessingsessionene avspilt på Kongresser holdt av andre, noe som gav et øyeblikkelig caseutbytte og frembrakte en stor mengde nye feltgrupper. Faktisk var Den vestlige kongressen ikke bare en forsmak på Det 3. amerikanske avanserte kliniske kurset, den inspirerte også til den fenomenalt vellykkede Universprosesskongressen holdt av Ron på det samme stedet foran godt over 200 scientologer fra hele USA og resten av verden.

Da 1953 var over, var alt derfor klart for de historiske fremskrittene i 1954 og Rons kunngjøring av prosesser til å skape en tilstand av beingness i stor skala som en gang bare ble ansett som mulig – hvis den i det hele tatt var det – for noen få utvalgte.