Mer om Philadelphia doctorate-kurset

«Hva kan en thetan gjøre? Vi sier en clearet Theta-clear. Du kunne ikke skrive ned et slikt mål, fordi det er den postulerte, ytterste, uoppnåelige absolutt. Sannsynligvis er hva som helst som vi forstår at det er, sannsynligvis oppnåelig allerede, men hva er den ytterste grensen for det? Gud vet. Det har jeg ingen anelse om, og det har ikke dere heller.» L. Ron Hubbard

Gjennom historien har mystisisme, filosofi og religion postulert at menneskesjelen eller -ånden eksisterte. I henhold til Østens tenkemåte arbeidet en person for å oppnå en tilstand av personlig innsikt, fri fra den materielle verden. Kristendommen i seg selv var basert på håpet om at menneskeånden kunne overvinne døden.

Men på tross av Menneskets teorier og håp, hadde det ingen bevis. Og i vår moderne tidsalder hvor vitenskapens rasjonalitet ble fremtredende, ble det stilt spørsmålstegn ved selve sjelens eksistens. Når alt kom til alt hadde ingen sett den, målt dens dimensjoner eller kontrollert hvor mye energi den sender ut.

Og derfor tvilte Mennesket. Og menneskeånden ble omgitt av overtro, mystikk og tro. Og materialismens nye prester kunne diktere at Menneskets håp, drømmer, kreativitet og etikk ganske enkelt var resultatet av kjemiske vekselvirkninger i hjernen.

Det var denne verdenen L. Ron Hubbard kom inn i – og med ettertrykk.

Utdannet som han var både i Østens åndelighet og Vestens kompromissløse nøkternhet, viet Ron seg i ung alder til å finne ut sannheten om nøyaktig hva Mennesket var – uansett hva den sannheten måtte være.

Hans iherdige forskning innen Dianetikk hadde til slutt avdekket menneskesinnets hemmeligheter. Fenomenet med mentale inntrykksbilder og deres skjulte virkning på Mennesket var testet og dokumentert i tilfelle etter tilfelle. Men ennå gjenstod det fortsatt spørsmål, biter av puslespillet som ikke passet inn i det helhetsbildet.

En ting var at preclearer noen ganger under letingen etter aberrerende hendelser gled inn i tidligere liv. Og kanskje enda mer overraskende, aberrasjonene løste seg deretter med hurtige og dramatiske resultater.

I sin banebrytende bok fra 1951, Vitenskapen om overlevelse, postulerte Ron en livskraft, som han betegnet med den greske bokstaven theta, som en type energi som var forskjellig fra det fysiske universet med materie, energi, rom og tid, eller MEST. Etter dette begynte Ron med intensive undersøkelser av denne livskraftens eksakte natur og potensial. Ikke gjennom tro eller overbevisning, men gjennom streng vitenskapelig induksjon. Ron sa om den letingen:

«Vi studerer sjelen eller ånden. Vi studerer den som seg selv. Vi prøver ikke å bruke dette studiet til å forbedre noe annet studium eller noen annen tro.»

Det var avgjørende for forskningen hans å finne en måte man kvantitativt kunne måle mentale og åndelige fenomener på. Dette ble bare mulig med Rons utvikling av det første elektropsykometeret, eller E-meteret, et instrument som er følsomt nok til å oppdage ørsmå svingninger i motstand som forårsakes av mentale inntrykksbilder. Bevæpnet med dette forskningsverktøyet begynte Ron å spore den mest uhåndgripelige av alle entiteter, menneskeånden. Han bemerket senere:

«Så snart dette instrumentet ble sluppet løs på problemet, sluttet problemet å eksistere. Ved å legge sammen og sjekke sannsynligheten på et stort antall mennesker, ble hele tidssporets karakter, utstrekning og innhold kartlagt.»

Denne forskningen avslørte at både åndens alder og potensial var kraftig undervurdert – på samme måte som kompleksiteten og ondskapsfullheten i hendelsene som hadde aberrert og fanget vesenet i en kropp hadde blitt det. Med gjenkalling av hele tidssporet som strakte seg billioner av år tilbake, var det mange milliarder aberrerende hendelser som måtte kjøres. Å forsøke å ta for seg disse med engramkjøring i Dianetikk ville være en fryktinngytende oppgave. Så Ron begynte å se på problemet fra en annen vinkel: Hvorfor fester slike faksimiler seg til et åndelig vesen i første omgang? Kunne Menneskets atskilte deler – ånden, sinnet og kroppen – tvinges fra hverandre?

Testing avslørte at atskillelsen av ånden fra kroppen var en overraskende enkel prosess. Det kunne oppnås i omtrent femti prosent av tilfellene med den nøyaktige kommandoen: «Vær en meter bak hodet ditt.»

Med dette isolerte Ron menneskeånden, umiddelbart og avgjørende. Ikke som en entitet eller kraft atskilt fra individet, ikke som en «sjel» man «sendte til himmelen», men som personligheten og beingnessen som faktisk er individet og er bevisst om å være bevisst.Dette theta-vesenet, eller thetanen, fant Ron ut er udødelig og innehar evner som ligger langt over dem man hittil har forutsagt for Mennesket.

Ved å eksteriorisere thetanen fra kroppen ble målet religion så lenge har søkt etter – åndelig eksistens uavhengig av kroppen – oppnådd rasjonelt og systematisk.

Denne eksterioriserte tilstanden viste seg imidlertid å være ustabil, ettersom faktorene som aberrerte vesenet fremdeles var der til å fange ham. I foredragene fra London (Kilden til livsenergi) i november 1952, fortalte Ron studentene:

«Du har vært i den tilstanden mange ganger, og du visste ikke nok til å fortsette å være i den tilstanden. Du trodde ikke at det var mulig. Du trodde at du måtte ha en kropp. Du trodde at du måtte ha dette. Alt sammen var med andre ord minelagt.»

Det som behøvdes var en thetan som visste nok til å håndtere problemene i MEST-universet, som visste nok om universer til å håndtere og beskytte sitt eget, og som visste nok om sporet og hva som skjer i MEST-universet til at det ikke kan skje med ham igjen.

En Opererende Thetan med andre ord.

Å bygge bro fra homo sapiens til tilstanden Opererende Thetan, eller OT, krevde et fast kunnskapsfundament – både om ens egne åndelige evner og anatomien i tilfangetaking.

Følgelig begynte Ron på slutten av 1952 med forberedelsene til et omfattende kurs som startet i Philadelphia 1. desember 1952.

I sitt brev til Hubbard-stiftelsen i Philadelphia forpliktet han seg til en omfattende foredragstimeplan for å kunne dekke bredden og rekkevidden av dette materialet. Opp til fem foredrag om dagen med totalt førtifem foredrag og demonstrasjonstimer. Faktisk oversteg han til og med dette ved å gi hele sekstito foredrag over en 18-dagers periode, med fjorten tilleggsforedrag holdt i London i januar 1953.

Som lærebok for kurset skrev Ron Scientologi 8–8008.Tallene i tittelen oppsummerte Rons mål.

«Den opprinnelige definisjonen av Scientologi 8–8008 var å oppnå uendelighet (8) ved å redusere MEST-universets tilsynelatende uendelighet (8) og kraft til en null (0) for en selv, og å øke ens eget univers’ tilsynelatende null (0) til en uendelighet (8) for en selv Man kan se at når uendelighet settes på høykant, danner det tallet åtte. Scientologi 8–8008 er derfor ikke bare enda et tall, men tjener til å feste i personens sinn en vei han kan følge for å rehabilitere seg selv, sine evner, sin etikk og sine mål.»

Ron visste at informasjonen han skulle gi ut, måtte dissemineres fra Philadelphia til resten av verden, raskt og uten å forkorte eller fordreie noe, så han arrangerte også at foredragene ble spilt inn profesjonelt. En av studentene ved Philadelphia-stiftelsen var også lydtekniker hos RCA og skaffet til veie den tidens mest avanserte båndopptakere og mikrofoner for å lage det som ville bli de første innspillingene av Rons foredrag noensinne i high-fidelity.

Det hele kulminerte 1. desember 1952, da Ron ankom til Philadelphia med et eksemplar av det første manuskriptet til Scientologi 8–8008 i hånden. De trettiåtte utvalgte studentene samlet seg ivrig i kursrommet i Stiftelsens kontorer på 237 North 16th Street i sentrum av Philadelphia. Som en student husker det: «Ingen av oss, ikke engang de som hadde hørt ham holde foredrag mange ganger i Wichita og Phoenix, var forberedt på de fantastiske fyrverkeriene om kveldene.»

I åpningstalen fortalte Ron dem:

«Jeg tror ikke dette emnet noen gang er blitt undervist her på jorden før. Det er blitt undervist i noen ville emner her ... men intet emne er så vilt som dette.»

Og så begynte Ron i detalj å legge frem resultatene fra sin forskning på thetanens natur, evner, potensial og kapasitet.

Rekkevidden av materialet var enormt og omfattet hele spekteret av menneskelig og åndelig aktivitet. Han beskrev i detalj en thetans forhold til en kropp, og nøyaktig hvordan en kropp kontrolleres og styres av en thetan ved hjelp av energistrømmer og motorisk styring. Men noe enda mer grunnleggende var at han forklarte hvorfor en thetan har en kropp i første omgang, og hvordan ånden steg for steg ble tiltrukket av, interessert i og til slutt avhengig av en kropp.

I foredrag etter foredrag beskrev han detaljert thetanens forhold til det materielle universet som består av materie, energi, rom og tid. Videre avdekket han en gradientskala av beingness, fra den laveste tilstanden av væren, fullstendig i enighet med og kontrollert av MEST-universet, til de høyeste tilstandene hvor et vesen skaper sitt eget univers.

På slutten av kurset hadde Ron holdt til sammen 62 foredrag, der hvert foredrag varte en time og med totalt 54 ledsagende diagrammer som ble tegnet for hånd i løpet av kurset. Den følgende måneden holdt han 14 tilleggsforedrag i London, slik at det til sammen ble 76 foredrag. En storslått samling av kunnskap om det fulle potensialet til en thetan.

Philadelphia doctorate-kurset og læreboken dens, Scientologi 8–8008, står i dag som det største enkeltstående arbeidet om menneskeåndens identitet, karakter og potensial som noen gang er blitt samlet. Ron viet de neste trettifire årene til den fullstendige utviklingen av Broen til total frihet, og skaffet til veie en rute alle kunne følge, trinn for trinn, for å oppnå sitt fulle åndelige potensial som beskrives i dette kurset – Opererende Thetan.