Mer om Mennesket som dyr og Mennesket som gud

På bunnen av skalaen har vi Mennesket som dyr. Mennesket som et dyr, helt klart. Ser dere det? I den øverste enden av skalaen har vi, i ytterste konsekvens, Mennesket som en gud.L. Ron Hubbard

I det han tar en ny kikk på De åtte dynamikkene, gir Ron en klassisk fremstilling av forholdet mellom dynamikkene og Toneskalaen.

Han begynner med en første beskrivelse av dynamikkene som «en gradientskala for universet». Etter hvert som et vesen går nedover Toneskalaen fra Mennesket som gud til Mennesket som dyr, svarer hver fase av dets forfall til en fortløpende individuering fra den Åttende ned til, og endog under Førstedynamikken. Fra disse mekanikkene kommer alle ubevisste handlinger, reaksjoner, valenser og til og med eksistensen av et reaktivt sinn.

Til slutt er personen fanget. Og selv om han selv har lagd fellen, er den ikke desto mindre det som ødelegger ham – for uten auditering, er den permanent. Som den første beskrivelsen av hva Ron kaller «individueringsteorien», gir dette foredraget en helt ny innsikt i hva som har blitt oppnådd hver gang en Clear blir lagd.